ihgr -


  • 04.07.2014kl.22:28
  • 0

It has been more than a year since I came back home after an amazing aventure in America. Time went by so fast, I bearly remember how I spent it. Everything went back to normal so fast, i've been going to school, I've been working and I've been haging out with friends, Nothing really excited has happened, except from Russetiden, and the fact that I've finally graduated from high school. No more homework, tests or exams, until I decide what I want to study, then I'll go back to school and probably become the worlds president, principal at hogwarts or something.

Many americans has asked be about how we celebrated our graduation and why we all wore red suits or pants. It's actually kinda stupid, we celebrate the end of high school before we even know if we will be able to graduate, before we've even had the exams we need to pass to graduate. For people outside of Norway, who doesn't celebrate ending high school the same way, it might have looked like a constant party, and trust me, it was. I don't even know which words I should use to describe this period of time. We all got together and celebrated for dinner, around bonfires or at clubs in the city, we staied out late and then arrived school tired as hell. Some people also had their own busses or cars with personal drivers that would drive us around while we were singing and dancing. We also did other weird stuff like having breakfast in the roundabouts, driving shopping carts through the drive thru at Mc Donalds and sitting under the desk for a whole class period. The best part was "Landstreffet" in Stavanger where students from different places in Norway got together at a place where they had concierts, a carneval with different rides and the best baked potato ever. This was a time for joy, friendsship and alcohol, and from what I remember, it was pretty great.


Back home.

  • 23.11.2013kl.17:43
  • 1

Coming back home have had it's ups and downs. I don't know which words I should use to describe the feelings I had when I landed in Bergen, after 11 months in a different country. I was so excited and happy to be back. Don't get me wrong, i LOVED America, my american family and all my friends, but I was still extremely exited about the fact that I was back. Seeing my very best friends and some family members waiting for me at the airport literally made me cry. It was so good to finally see and hug them all in real life, insted of sending hugs and kisses through a computerscreen. I had the best summer of all times. I loved hanging out with my friends again and I was so greateful that nothing had changed between us while I was gone. That's probably the best part. Knowing that you can leave someone for so long and that nothing is changed when you finally come back. 

The day before school stared was when I first felt like all of the fun was over. I was moved into a different class where I bearly knew anyone ( Where I still don't really know anyone) I tried so hard to swich back to the class I used to be in, but they wouldn't let me. I was really nervous about the changes, about the fact that I had to be in a different class with none of my friends, what if I didn't fit in anymore, like I used to do before I left? What if the subjects were to hard, and what if I have missed to much school while I was gone? These are questions I kept thinking about, over and over again. Now, after almost four months in school I realize how lucky I've been to be able to experience a year as an exchange student. I've learned so much and I've had so many experiences that I can take with me. School might be a little bit harder in Norway and I know have alot to work with, but in the end - It will be worth it. 

Being back is great, but right now I miss America more than anything. When the days got darker and sader, so did everything else. I've been stabbed in the back by so many friends after I came back. I miss how nice people at school and even on the strees used to be. I'm not saying that all norwegians are rude, I'm just saying that American people are way nicer. I loved how they always gave me a smile and how polite and welcoming they were. I miss how exciting and new everything felt and I miss how easy school was compared to school in Norway.  I miss how I felt like I was living a dream, like I was living in a bubble where everything was perfect. 

In the beginning everything was just fun and games, but when school started was when I really noticed the differences. That was when I really started to put things in a perspective. I miss America, I miss american school and my friends. I miss the shopping malls and how cheap everything was. I miss laying in front of the fireplace watching TV shows they don't have in Norway, but most of all I miss my family.


  • 27.08.2013kl.20:43
  • 0

A lot of things has happened since the last time i wrote. I've graduated from high school, traveled around on the west coast with my family, I went back to Norway, Megan came to visit, I've been in Spain with my very best friends and now I'm back at school in Norway AND I've lost 12 kilos ( 26 pounds )!! Graduating from high school was pretty exciting. I'm so happy that all the exchange students in Estacada got to experience graduation. It was fun to wear the white cap and gown, to walk up there and get my diploma, just like in all the movies. Graduating from high school was bittersweet. I was also really happy to have both of my families there to watch me graduate. I was actually really proud of myself after I graduated. I did it. I spent a whole year apart from my family. I had to learn to depend on myself, make my own decisions and go to a school where all of my classes was in a different language. Knowing that you've finished, that you're done felt pretty good, but knowing that my adventure in America was coming to an end made me really sad. Knowing that in only a couple of days I have to say goodbye to my absoutely amazing host family and friends. How can you possibly say goodbye to someone who've had such a huge inpact on your life? 


  • 06.06.2013kl.06:44
  • 1

Pure happiness.


  • 05.06.2013kl.08:25
  • 0

Nå har jeg snart vært her i 10 månder, og tiden nærmer seg hjemreise. Helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg skal tenke. Det skal bli godt å komme hjem til alt som er trygt og godt, hjem til den normale hverdagen og alle de som står meg nærmest. På en annen side har USA også blitt det jeg kaller " hjem ", livet mitt her har gått fra en ellevill ferie til en normal hverdagslig hverdag. Jeg har liksom ett liv i USA, vertsfamilien har blitt familie, de ukjente fra begynnelsen av året har blitt venner jeg ikke kunne tenke meg å være uten, dagene som bare var spennede og rare har blitt normale. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Hele situasjonen er helt rar. Før jeg dro hjemmefra satt jeg med en følelse av frykt, spenning, glede, sorg, nyskjerrighet, alt på engang. Jeg lurte på hvordan livet mitt i USA kom til å bli, hvem jeg kom til å holde kontakten med og hva jeg ville komme hjem til. Nå sitter jeg her igjen, 10 månder senere, med nøyaktig samme følelsen av frykt, spenning, glede, sorg og nyskjerrighet. Jeg lurer på hva jeg kommer hjem til, hvem av vennene mine her jeg kommer til å holde kontakt med og hvem jeg eventuelt kommer til å se igjen?

Tennis memories

  • 03.06.2013kl.07:03
  • 1

This tennis season has been so much fun. The tennis team has a lot of inspirational personalities that I've learned so much from. I really enjoyed spending time with all of you. I love how close we all were, like a big  family: Always looking out for each other and giving each other support and encouragement. Thank you for giving me so many memories and so much to remember. I'm going to miss every single one of you, and good luck on you'r next season. You'll all do great.

My beautiful tennispartner, Lexi

Mama B.


  • 18.05.2013kl.07:08
  • 0

Bloggen er kjedelig, bloggen er teit og bloggen er veldig tidskrevende. I det siste har jeg ikke gjort noenting. Tennis sesongen er over. Jeg står opp, går på skolen, går hjem, henger med venner, ser vampire diaries og går og legger meg. Uansett, for en halv evighet siden dro Breanne, Courtney, Maddy og jeg til Kah-nee-ta. Det var egentlig ganske kult. Staten jeg bor i er HELT grønn på ene siden, når du kjører opp på fjellet er det bare snø og på andre siden av fjellet er det ørken. På vei dit kjørte vi også forbi midtpunktet mellom Ekvator og Nordpolen. 


  • 08.05.2013kl.05:05
  • 0

The zoo

  • 03.05.2013kl.04:51
  • 0

Onsdag forrige uke ( eller uken før der.. I don't remember ) hadde vi en senior skipday hvor vi skulket skolen for å dra i dyreparken. Det var kjempe gøy, spesielt for meg som elsker dyr ( egentlig bare giraffer, og litt zebra, bjørn og ape. Men giraffer er best!! ) Dyrene var søte og over gennomsnittet kåt, så nå kan man trygt si at våren har kommet.

Prom pictures

  • 02.05.2013kl.07:00
  • 1

Prom was so much fun. I want to thank everybody for making this night perfect and for giving me so much to remember. I also want to thank Kassidy for being my date and Maddy for just being awesome . You guys are great friends.


  • 30.04.2013kl.05:00
  • 1

Prom var en fantastisk opplevelse. Jeg var oppe og ute av huset allerede før 10, på vei til Clackamas for å ordne hår,sminke og negler sammen med Kassidy. Vi var en gruppe på 16 personer som leide partybuss. Bussen hentet oss på skolen, kjørte oss til Stone Cliff hvor vi spiste god middag ( Det er også stedet hvor skogscenene i Twilight er laget ) før vi kjørte videre til selve ballet. Jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive kvelden. Jeg følte meg som en prinsesse, blandt 100 andre prinsesser. Det var akkurat som jeg hadde forventet. Lokalet var pyntet, vi hadde ananas, melon og jordbær dyppet i sjokolade og drinker. Eneste som kunne vært bedre var DJ'en og musikken, men sånn er det alltid. Jeg hadde ihvertfall en minnerik kveld med gode venner.

Whenever I'm upset

  • 18.04.2013kl.20:17
  • 0

Det er ikke alltid like lett å være utvekslingsstudent. Jeg klager ikke, jeg er kjempe heldig som får oppleve dette, men det er ikke alltid like lett å være langt borte fra alle hjemme. Savnet er enormt og det er flere ganger jeg bare skulle ønske jeg kunne sette meg ned på fanget til mamma og bli kødd på ryggen, gi farmor en klem, se film med lillesøster, henge med vennene mine. Jeg skulle ønske dere var her alle sammen. Jeg skulle ønske dere kunne se og oppleve dette sammen med meg. Før jeg dro lagde jeg et fotoalbum med bilder og hilsner fra alle mine nærmeste. På tyngre dager er det utrolig koselig å se igjennom, se på bilder og mimre, lese gode ord og koselige hilsner som alltid drar meg opp når jeg er nede.

Jeg sitter alltid igjen med et stort smil om munnen etter å ha lest gjennom albumet.

two weeks ago

  • 17.04.2013kl.06:50
  • 0

Jeg er forferdelig dårlig til å oppdatere bloggen, jeg har null motivasjon og liten tid. Dagene går fort, jeg er på skolen fra kvart over 7 til 3 og har tennis trening fra 3 til 5. Når jeg kommer hjem spiser jeg middag, dusjer, gjør lekser også er det leggetid igjen. Uansett, siden vi var på flyet hjem fra Carribean på påskedagen bestemte vi oss for å male påskeegg helgen etter. Som vanlig når Rachael og jeg finner på å lage noe, ender kjøkkenet opp helt bombet. Denne gangen dekket i gul, grønn, rød og blå maling.



  • 13.04.2013kl.07:02
  • 2

Stemningen rundt middagsbordene var like fanastisk hver kveld, servitørene var kjempe hyggelig og maten var god. ( Ihvertfall det jeg hadde baller nok til å smake ) På andre dressup night fikk vi servert sjømat, noe jeg ikke er så stor fan av. Jeg har egentlig ikke smakt det heller, men det lukter ihvertfall rart.. Jeg kan stolt meddele at jeg endelig fikk mannet meg opp til å smake både krabbe og reke for første gang og det var faktisk ikke så altfor ille, men det betyr ikke at jeg kommer til å spise det igjen! ( Bare så at dere er klar over det, farmor, tante, mamma, pappa og alle andre som desperat har prøvd å stappe i meg sjømat på hytten. ) 

Swimming with dophins

  • 08.04.2013kl.06:37
  • 1

Å svømme med delfiner er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, så da jeg fikk høre at jeg fikk muligheten til dette på cruiset fløy jeg automatisk i taket. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, hvordan det ville være og hva vi fikk gjøre. Jeg gledet meg som et barn, jeg var utrolig spent og minst nervøs. Det var en times båttur fra St. Maarten til Anguilla. Siden Anguilla er en british koloni måtte vi fylle ut innvandrer papirer, gå gjennom sikkerhetskontroll, vise pass og full pakke for å komme inn. Stedet var nydelig. Stranden var som alle andre, kjempe fin med helt hvit sand og krystallklart vann. Vi fikk noen timer til å slappe av på stranden før det endelig var vår tur til å hoppe uti med delfinene. På den tiden rakk vi selvfølgelig å bli fin og rød. Å svømme med delfinene var akkurat som forventet, jeg vet ikke engang hvordan jeg skal forklare det, hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive det. Det var både spennende, skummelt og morsomt på en gang.

Captains dinner

  • 07.04.2013kl.08:33
  • 0

Det første jeg la merke til da vi gikk ombord var navnet til kapteinen. Han het Tore Grimstad og var fra Norge. Hvor tilfeldig er ikke det? Uansett. Første dressup kvelden var kaptenens middag. Vi var fire jenter som prøvde å gjøre oss klar, i en alt for liten lugar. Vi brukte evigheter på sminke og hår og da endelig var ferdig, fant vi ut at vi var de eneste som virkelig hadde pyntet seg.. 

St. Thomas

  • 06.04.2013kl.07:24
  • 1

Da er jeg hjemme igjen, fra en helt ubeskrivelig tur med cruise til Caribbean. Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive turen. Det var bare helt sykt, minnerikt, fantastisk, morsomt og opplevelsesrikt. Turen begynte med en vill storm i Florida. Alle som jobbet med å laste baggasjen ombord løp inn, vinden kastet kofferter og bagger overalt, noen endte tilogmed opp på sjøen. Dette førte også til at turen til Bahamas ble avlyst grunnet dårlig vær, så den gørste øyen vi besøkte var St. Thomas, utrolig fin øy, masse shopping og hyggelige mennesker. Etter timer med shopping dro vi for å snorkle. Solen skinte, vannet var krystall klart og fisken var utrolig fargerik. Vi så alt fra fisk til skilpadder, noe som egentlig var ganske kult. Senere dro vi inn til stranden for å bade og slappe av. Strendene i Caribbean var alle utrolig fine og halvet var alltid like krystalklart.


  • 22.03.2013kl.18:22
  • 2

Nå sitter jeg på skolen og som vanlig på fredager så gjør vi ingenting. Skoledagen går uvanlig sakte, jeg sitter med makk i rompen og venter på at skoledagen skal gå. Imorgen kveld drar vertsfamilien min og jeg ned til Florida, og derfra drar vi videre med Cruise til Carribean. Cruiset vi reiser med heter Rojal Carribean, det er et utroilig stort skip med flere basseng, bølgebasseng hvor man kan surfe, basseng hvor man kan dykke, vannsliker, butikker, treningssenter, minigolf, basketbane, skøytebane og rulleskøytebane. I tillegg til dette har de ungdomssklubber, show og forestillinger, karaoke, klatrevegger og spa. Vi har tre dager på skipet, og resten av dagene er fylt med eksklusjoner og morro. Vi skal blandt annet snorkle, svømme med delfiner, gå rundt og se i de forskjellige byene, shoppe osv. Listen er lang.

Første stopp er Bahamas, derfra drar vi videre til St. Marcus også til St. maarten. 

friday night

  • 16.03.2013kl.08:31
  • 0

Da har jeg akkurat kommet inn døren og hjem fra et koselig besøk hos Sammi sammen med en gjeng andre fra skolen. Planen var egentlig å se pitch perfect, men å få en hel gjeng til å sitte stille og følge med er ikke alltid like lett, noe som egentlig var helt greit med tanke på at jeg har sett den før. Jeg vet ikke hvor ideen kom fra, men vi bestemte oss ihvertfall for å lage vår egen versjon av the harlem shake, noe som resulterte i veldig mye latter. Etter det satt vi egentlig bare å snakket og stappet i oss godsaker. Det var en utrolig koselig og ikke minst minnerik kveld.


State capitol

  • 11.03.2013kl.19:07
  • 0

For nesten en måned siden, mer nøyaktig 14 februar dro vertsfar og jeg inn til the state capitol i Salem. Der møtte vi de andre utvekslingsstudentene fra ASSE og områderepresentanten min, Bonnie. 14 februar er gjerne mer kjent som valentines day, men det er også Oregons bursdag - så derfor passet det perfekt med en tur inn til hovedstaden for å se stortinget og hvordan det fungerer.



  • 07.03.2013kl.20:04
  • 5

Ermh.. Siden jeg ikke har noe spesielt å blogge om akkurat nå, så tenkte jeg å kjøre på med en ny spørsmålsrunde. Siden jeg er lat og ikke orker å svare skriftlig skal jeg se om jeg kan få låne videokameraet til vertssøsteren min. 

6 months.

  • 01.03.2013kl.18:57
  • 0

Tenk at i dag er det seks månder siden jeg dro hjemmefra. Et halvt år siden jeg satt tårevåt på Flesland etter å ha sagt hade til mamma, lillesøster og to gode venninner. Tiden flyr. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt. Jeg elsker USA, Estacada, vertsfamilien, skolen og vennene mine. Jeg er ganske sikker på at dette er det beste året mitt så langt, men likevell klarer jeg ikke slutte å tenke på alle hjemme. Jeg har det supert og jeg stortives, men likevell savner jeg familien og vennene mine hjemme. I løpet av disse måndene har jeg virkelig lært å sette pris på det jeg har, og ikke minst de jeg har. En av de smartere kompisene mine sa før jeg dro: Man vet ikke hvor glad man er i noen før man skal dra fra de. Det ga mening da, men nå som jeg har vært borte over en lengre periode viser det seg at ikke alle bryr seg like mye. Jeg er evig takknemlig for de vennene jeg har. Jeg har nå innsett at man egentlig ikke ikke alltid vet hvem som er ens ekte venner. Det er først nå jeg vet hvem som virkelig bryr seg om meg, og det er da jeg merker hvor glad jeg er i enkelte.

For seks månder siden var jeg utrolig bortskjemt. Jeg fikk stadig det jeg pekte på, jeg fikk penger levert i hånden når jeg spurte om det - ofte uten å jobbe for det. Jeg klagde konstat, på alt fra maten til mamma og når jeg ikke fikk lov til det jeg ville. Jeg sier ikke at jeg ikke er bortskjemt nå, men etter seks månder har jeg virkelig lært å sette pris på familien min og alt de gjør for meg. Å høre elever på skolen si de ikke har råd til skoleutstyr og aktiviteter får meg virkelig til å sette ting i perspektiv. Jeg får ofte kommentarer på at jeg handler mye og på at jeg kjøper dyre ting. Innimellom kan jeg få ubehagelige blikk når jeg forteller hvor mye enkelte ting kostet. Dette har fått meg til å innse hvor heldig jeg faktisk er. Jeg bor i et av verdens rikeste land og har det veldig bra økonomisk. Jeg har også lært å sette pris på alt mamma gjør for oss hjemme. Lært å sette pris på ting jeg aldri har brydd meg om tidligere. Jeg har lært å sette pris på småting som et rent bad, at oppvasken er unnagjort, at fatene i skapet er rene, at mat aldri oppbevares i kjøleskapet så lenge at det mygler og ikke minst maten mamma lager. Aldri mer skal jeg klage på et hjemmelaget måltid. Maten til mamma er gorumet i forhold til mye av det jeg har spist her.

Jeg føler jeg har vokst veldig i løpet av de seks måndene jeg har vært her. Ikke bare i bredden, men også som person. Jeg har alltid vært åpen og utadvendt, men jeg har også hatt en tendens til å være en smule dømmende. Det er noe jeg har lagt fra meg her. Når man er " ny og alene " nytter det ikke å dømme andre. En person som " ser litt tvilsom ut " kan være en like god venn som alle andre. Jeg har også blitt mer tålmodig, og jeg irriteres ikke like lett som før. Når man er blandt nye mennesker blir man pent nødt å ta ting med et smil. Vanligvis hadde det klikket for meg dersom noen snakket til meg tidlig om morgenen, men nå kan jeg fint sitte på kjøkkenet og ha lange samtaler med vertsfar mens jeg spiser frokost. Jeg har lagt fra meg så mange " mindre hyggelige uvaner " bare ved å la det og alltid smile og være hyggelig bli til en vane.

Jeg tenker nøyere over ting. Spesielt før jeg snakker og handler, mest fordi alle rundt meg snakker engelsk. I begynnelsen tenkte jeg alltid nøye gjennom alt jeg sa, for å unngå å si noe feil. Nå går det av seg selv, men jeg klarer likevell å unngå feil og dumme kommentarer. Jeg tenker mer over hvordan jeg bruker pengene mine. Jeg har blitt mer selvstendig på mange måter. Her står jeg på egne bein. Jeg passer selv på at jeg kommer meg opp om morgenen, på at jeg har skolemat og på at jeg kommer meg på trening. Jeg lager min egen lunsj, vasker mine egne klær og rydder mitt egent rom. Dette er kanskje ting enhver 17 åring burde gjøre, men det er likevell noe jeg sjeldent gjorde tidligere.

Jeg har lært utrolig mye, både på skolen, språklig, men også av andre. Jeg har utviklet ordforådet mitt. Jeg har blitt mer bevisst på mine egne feil, i tillegg til å se andres feil. Dette har hjulpet meg veldig. Hjulpet meg å lage et bilde av hvordan jeg vil være, og hvordan jeg ikke vil være.

Det er sykt hvor fort tiden går. Seks månder har gått og snart er jeg hjemme. Jeg både gleder og gruer meg. Jeg gleder meg til å se alle igjen, men gruer meg til å si hade til alle her.

Take me back

  • 28.02.2013kl.06:59
  • 2

Nå er det nesten tre uker siden jeg kom tilbake fra Hawaii. Det var hardt å dra fra sol og slappe dager på stranden og tilbake til regn, skole og den vanlige, litt kjedelige hverdagen. Jeg tror det var flere av oss som kjente at det egentlig var Norge vi ville reise hjem til etter dette. Jeg har alltid ønsket å dra til Hawaii, men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få muligheten til å dra dit " alene " i en alder av bare 17 år. Jeg forelsket meg helt i øyen, solfylte dager, nydelig natur, trær, palmer, strender osv.. Jeg er ganske sikker på at den uken har vært den beste uken i mitt liv så langt. Jeg fikk sett og opplevd så utrolig mye. I tillegg til å bli kjent med så mange fantastiske mennesker. Jeg har egentlig ikke ord til å beskrive uken min på Hawaii. Adjektiv som syk, fantastisk og herlig beskriver det ikke godt nok. Jeg har ihvertfall lovet meg selv at en dag, når jeg har vunnet i lotto eller giftet meg med en rik mann - så skal jeg tilbake.

Last day in Hawaii

  • 27.02.2013kl.19:45
  • 0

De aller siste timene våre på Hawaii brukte vi på sightseeing. Vi kjørte rundt i byen, opp på " fjellet " og så kjente hus og steder før vi tilslutt hadde vårt siste måltid på Bubba Gump etterfulgt av litt shopping.. Det var en tårevåt avskjed som ventet oss på flyplassen. Etter en minnerik uke fylt med god stemning og opplevelser ble de fleste av oss veldig knyttet til hverandre, men heldigvis så sees vi snart igjen på andre siden av dammen.

Polynesian culture center

  • 24.02.2013kl.09:03
  • 0

Dagen før hjemreise tilbragte vi på Polynesian culture center, hvor andre polynesiske øyer og kulturer ble representert. Det var et utrolig fint sted, masse fin natur med palmer, forskjellige statuer og mye å gjøre. Vi lagde blandt annet armbånd, fisk av strå, vi prøvde å lage ild av treverk, så på forskjellige show, danser som lignet på regndans og krigsdans osv. Etter å ha løpt fram og tilbake i noen spiste vi middag, det var stående buffet bestående både av normale- og Hawaiiske retter. Det siste vi gjorde før vi dro hjem var å se Breath of life dinner show. Et show med masse hula-dans, krigsdans og regndans. Neida, det var kult å se på. Jeg likte spesielt godt delen hvor de brukte ild og flammer. 


Diamond head volcano

  • 17.02.2013kl.09:43
  • 0

Tredje dagen dro vi fra innsiden av en vulkan, to hundre og noen trappetrinn og opp på toppen. Det var sikkert årets treningsøkt.. Heia utvekslingskondis. Neida. Hvis dere ser på bilde nr 2, så er bygningene dere ser der i midten av vulkanen, noe som ville blitt litt dumt hvis de noengang skulle få et vulkanutbrudd.. Det var litt kult å tenke på, vi gikk på insiden av en vulkan - uten å dø.

Germanie's Luau

  • 16.02.2013kl.08:24
  • 0

Surfing at Waikiki beach

  • 12.02.2013kl.01:38
  • 0

Tredje dagen fikk hadde surfetimer. Jeg klarte selvfølgelig å tryne ned i vannet og slå kneet i en stein på første forsøk, så for min del var det en blodig opplevelse. Neida, jeg fikk bare tre små kutt. Surfing var veldig vanskelig, spesielt med tanke på at jeg ikke eier balanse for en femmer. Balanse har jeg aldri hatt, men etter all padlingen fikk jeg også bekreftet at armmusklene er forsvunnet. Jeg var heldigvis ikke den eneste som ble en smule sliten, så jeg dret meg ikke totalt ut. Etter en time med latter, surfing og morro dro vi ned på stranden, chillet og spiste is. Ah, jeg merker jeg savner det gode ferielivet allerede.

Hard Rock Cafe Honolulu

  • 10.02.2013kl.09:18
  • 0

Pearl Harbour

  • 10.02.2013kl.08:28
  • 0

Andre dagen vår på Hawaii dro vi til Pearl Harbour, et museum fra da Japan angrep Hawaii under andre verdenskrig. Der løp vi rundt å så på de forskjellige delene av museet, vi snakket med og fikk signatur av menn som overlevde angrepet og tilslutt så vi en film. Eller, de andre gjorde ihvertfall det. Jeg sovnet.

Vi skulle egentlig ta båt over dit, men det ble avlyst på grunn av formye vind.

Snorkeling in Hawaii

  • 08.02.2013kl.18:48
  • 0

Første dagen på Hawaii sto vi opp klokken 6, spiste frokost, fyrte på oss bikini, smurte oss med solkrem ( de andre smurte seg ihvertfall med solkrem ) og gjorde oss klar til å snorkle på Hanauma Bay beach. En utrolig fin strand, med masse fargerik fisk i alle størrelser, blekksprut, skilpadder og andre sjødyr. Snorkeling var egentlig bare veldig ekkelt, jeg liker verken fisk, tang eller tare. Jeg fikk selvfølgelig panikk og begynte å svømme baklengs, som endte i at jeg kræsjet i en stein og fikk et kutt på ryggen. Konge. Jeg tok en del bilder med undervannskamera, jeg vet ikke helt hvor bra bildene ble siden jeg ikke har framkalt dem enda.

Etter tre timer med snorkling og noen timer på stranden utenfor hotellet dro gikk vi å spiste på Shorebird Beach Broiler, etterfulgt av litt kavlitetstid med bankkortet.


  • 08.02.2013kl.01:58
  • 0

Da har jeg kommet hjem igjen, etter en helt ubeskrivelig fin og minnerik uke på fantastiske Hawaii. Der var vi rundt 70 utvekslingsstudenter fra forskjellige deler av Europa, også mener jeg det var to fra Asia også. Vi var også en god gjeng fra Norge som ble veldig gode venner. Det var utrolig godt å ta litt fri fra engelsken, å kunne bruke norsk humor uten å bli missforstått. Jeg skulle gjerne vært en uke til. Jeg kjenner allerede jeg savner det fine været, den fine stranden, alle de fantastiske utvekslingsstudentene, den gode stemningen og ananasen.

Hanna fra Tyskland, utrolig søt og snill jente!

Var godt å møte Siri igjen, min kjære turkompis fra New York. Første dagen gjorde vi ikke mye, vi fikk uttelt rommene og gikk og la oss.

Hilsen fra Hawaii

  • 02.02.2013kl.07:56
  • 1

Da er andre dag på Hawaii nesten er og vi er plassert på Starbucks, trøtt og sliten, solbrent og jævlig. Jeg orker ikke skrive noe mye nå, tenkte bare jeg skulle sjekke inn å si hei og hå til kjente og ukjente. Siden vi ikke har internett på hotellet, så tror jeg bloggingen får vente til jeg kommer hjem igjen.


Gratulerer med dagen lillesøster!

  • 29.01.2013kl.07:16
  • 1

Tenk i dag er det 11 år siden verdens mest irriterende snørrunge kom til verden. Hun er ikke bare en irriterende snørrunge, hun er også utrolig omsorgsfull, snill, morsom og omtenksom. Hun er søsteren min.
Jeg husker godt skuffelsen som traff meg som et slag i hodet da pappa for 11 år siden i dag, ringte barnehagen og informerte om at jeg hadde fått en liten lillesøster. Jeg ville jo ha lillebror.. Heldigvis tok det ikke lang tid før barnehagetantene fikk overbevist meg om at det kanskje var litt greit med lillesøster likevell. Siden jeg hadde var syk med vannkopper i perioden før hun ble født ble jeg pent nødt å holde meg hjemme, så den eneste måten jeg fikk se lillesøsteren min på var gjennom bilder. Jeg husker jeg syntes hun så litt rar ut.. Litt som et rosa romvesen, som konstant hadde tungen uteav kjeften. Jeg husker godt gleden og spenningen jeg følte da jeg så drosjen med mamma, pappa og den nye lillesøsteren min komme kjørende inn til barnehagen for å hente meg. Jeg løp bort til gjerdet, klatret over det og fortet meg bort til bilen. Endelig skulle jeg få se lillesøsteren min i virkeligheten - noe som egentlig ikke var så veldig spennende fordi hun bare lå i armene til mamma og sov.. Jeg husker også at mamma og pappa mente jeg var forliten til å bære rundt på henne alene, men med en gang de var ute av rommet var jeg rask med å plukke henne opp fra sengen. Jeg var utrolig så stolt. Tenk, jeg hadde blitt storesøster til verdens fineste jente.

Stolt er jeg enda. Selvom du som regel går meg på nervene, og selvom jeg flere ganger skulle ønske du ikke eksisterte i det heletatt så vil jeg alltid være utrolig glad i deg. Etter at jeg dro til USA har jeg innsett hvor heldig jeg er. Det blir fort ganske travelt om morgenen nå som jeg ikke har noen til å lage frokost og pakke sekken min for meg.. Jeg savner deg masse og gleder meg veldig til å se deg igjen. Gratulerer så mye med 11 års dagen kjære lillesøster. Jeg håper dagen blir fin og at du koser deg masse!
- Lalla er kjempe glad i deg.

Winter formal

  • 27.01.2013kl.09:49
  • 0

Etter tre timer med sang, latter og dans er jeg endelig godt plassert i sengen, pakket inn i dyner og pledd. Dagen min begynte altfor tidlig, jeg var oppe og på vei til skolen før klokken var 8. Det er straffen man får for å stryke i matte.. Før klokken ble 12 hadde jeg tatt om igjen to prøver, og gjort alle leksene jeg har vært for lat til å gjøre tidligere, så nå består jeg med en solid B. Noe som er ganske bra med tanke på at alt under 75% er stryk. 75% tilsvarer karakteren C, som i norge ville vært en 4'er. Uansett, i dag arrangerte skolen ball.. Rachael og jeg brukte en evighet på å gjøre oss klar, og etter det dro vi til Jalyssa og spiste pizza sammen med Andrew, Madison og Katie. Selve ballet minnet veldig om de tradisjonelle juleballene vi hadde på ungdomsskolen, med den tradisjonelle dårlige musikken og de tradisjonelle altfor kleine dansene. Den eneste forskjellen er at her gjør de mye mer ut av det. Guttene ber jentene ut, veggene var i lokalet var skikkelig pyntet og dekorert, vi hadde sjokolade fontener, jordbær og kringler, skikkelige fotografer.. Listen er lang.. Jeg hadde ihvertfall en veldig fin kveld. Nå sitter jeg her, trøtt, sliten og med hovne ankler. Nå skjønner jeg plutselig hvorfor mamma aldri har latt meg kjøpe høye hæler tidligere, jeg skjønner også hva hun mente med at jeg aldri kommer til å klare å gå på de..



  • 20.01.2013kl.09:26
  • 2

Er det vanskelig å holde kontakten med folk hjemme?
Siden dette er noe flere lurer på, bestemte jeg meg for å svare på dette i et innlegg. Jeg syntes ikke det er noe problem å holde kontakt med folk hjemme, spesielt ikke med tanke på den teknologien vi har i dag. Bare på iphonen min har jeg 7 forskjellige programmer jeg bruker daglig for å kommunisere med både venner og familie hjemme. Jeg har gjerne mistet kontakten med noen, men jeg har også funnet ut hvem som virkelig bryr seg om deg og hvem som er verdt å ta vare på. Jeg har ikke nødvendigvis mistet kontakten med folk heller. Enkelte venner vil alltid være der, selvom man ikke snakker med de hver dag. 

Hvor mye kontakt du får ha med folk hjemme er selvfølgelig noe som varier fra vertsfamilie til vertsfamilie. Noen vertsfamilier ser helst at du ikke snakker med folk hjemme mer enn en gang i månden, mens min familie bryr seg ikke. Jeg kan snakke så mye jeg vil, så lenge jeg ikke isolerer aleine meg på rommet mitt.. Jeg er jo her for å oppleve Amerika, for å bli kjent med nye mennesker og oppleve nye ting. 

En annen ting som spiller en stor rolle er tidsforskjellen. Den gjør det ikke alltid like lett. Spesielt ikke i ukedagene med tanke på at jeg legger meg når vennene mine står opp, at jeg begynner på skolen når vennene mine er ferdig og at de somregel har lagt seg når jeg kommer hjem. Men det er alltid en mulighet og med litt planlegging så går det fint.Jeg har flere venner som gjerne holder seg våken til langt på natt for å snakke med meg, og jeg har ingen problem med å stå opp litt tidligere i helgene. Det er også slik du finner ut hvem som virkelig bryr seg, hvem som er villig til å ofre litt for å opprettholde kontakten.

Går jeg glipp av noe? 
Absolutt ikke. Jeg er kanskje en 12-13 timers flytur og i en helt annen tidssone, men jeg får fortsatt med meg ALT som skjer hjemme. Jeg får høre alt fra alle kanter: Han gjorde det, de dro dit og hun sa det.. Det er selvfølgelig enkelte hendelser jeg skulle ønske jeg kunne ta del i, men når alt kommer til alt så er det jeg som opplever mest. Det er jeg som lever drømmen i USA, det er jeg som opplever nye ting og møter nye mennesker.. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det jeg som opplever mest.

Syk og jævlig.

  • 12.01.2013kl.08:57
  • 1

På de fire mnd jeg har vært her har jeg rukket å påføre meg selv to halsbetennelser, flere forkjølelser og en influensa. Nok engang ligger jeg plassert i sengen og hoster og harker, tett og jævlig, spyr og syntes synd i meg selv med en god kombinasjon av alt nevnt ovenfor. Jeg har mistet tellingen på hvor mange forskjellige medisiner jeg har tatt, på hvor mange Kleenex pakker jeg har åpnet og på hvor mange episoder jeg har sett av Big Bang Theory siden jeg kom hjem fra skolen i dag. Selvfølgelig kommer alt dette nå, nå som jeg absolutt ikke har tid til det med tanke på skolen og finals. Jeg har allerede mistet seks skoledager, og hvis jeg mister 2 til får jeg ikke være med på winter formal, i tillegg til at jeg går glipp av alle repitisjoner og forberedelser til de siste prøvene i semesteret. Jeg føler meg som en femåring her jeg ligger og sutrer og syntes synd i meg selv. Jeg har vondt i hele kroppen, og jeg vil til mamma. Selvom mamma brått sluttet å bry seg om jeg var syk eller ikke for fem år siden. Da jeg fylte 12 og hun ikke lengre fikk ta fri fra jobben for å være hjemme med meg...


  • 06.01.2013kl.07:58
  • 0

I går dro Nama, Rachael og jeg inn til Portland på vitenskapssenteret OMSI. Det første vi gjorde var å se en film om livet under vann i en kinosal der skjermen gikk rundt hele deg, opp i taket og under deg. Det var utrolig kult! Spesielt siden filmen handlet om livet under vann som i seg selv ikke er så veldig spennende, men siden TV-skjermen bokstaveligtalt går rundt, over og under deg fikk jeg følelsen av at også jeg var under vann. Flere ganger flyttet jeg på meg fordi jeg følte jeg kom til å få ett sjødyr svømmende mot meg, kræsje i meg osv.. Det er vanskelig å forklare, men det var ihvertfall utrolig kult. Etter filmen gikk vi rundt og så på de ulike tingene på de ulike delene av museumet. 

Denne kulen viser de ulike tidsforskjellene, dag og natt og alle fly som flyr rundt til på akkurat det tidspunktet osv.


  • 04.01.2013kl.10:10
  • 0

Om bare 26 dager sitter jeg på flyet, klar for en solfylt og opplevelsesrik uke på Hawaii sammen med andre utveklingsstudenter med samme underorganisasjon som meg.. Det skal bli deilig med fri fra skolen, sol, surfing og nye opplevelser.Det første som møter oss på flyplassen i Honolulu er en " Flower Lei greeting ". Der vi får et blomsterkjede rundt halsen.

Hvilket hotell vi skal bo på aner jeg ikke, men jeg vet at vi skal på sun,sand and surf på Waikiki Beach.

Snorkeling på Hanauma Bay Beach

Middag på Shorebird Beach Broiler, Hard Rock cafe Waikiki, Germaine's Luau Dinner show, Ha! Breath of life dinner show, og på Ala Moana Center.

Pearl harbor og Oahu Island Tour

Trekking på Diamond Head Volcano

Tilslutt skal vi på Ploynesian Cultural Center

Unposted pictures

  • 02.01.2013kl.08:39
  • 0

Nytt år og nye muligheter.

  • 31.12.2012kl.10:17
  • 0

Da var dagen kommet, den siste dagen i året - nyttårsaften. Igjen er dette en litt tung dag, der jeg savner folk hjemme litt ekstra.. Det stikker litt å vite at vennene skal ut og feire sammen, kose seg og ha det gøy. Gi hverandre nyttårsklemmen, mens jeg er her. Igjen, jeg er ikke aleine - men så er jeg på en måte alene likevell! Jeg skulle bare ønske jeg kunne ta del i feiringen, bare akkurat i kveld. Avslutte året med de bestevennene på jord, og gå inn i det nye med en god klem fra alle de nærmeste.

Sammen med et nytt år kommer det nye muligheter. Dette året har vært veldig opp og ned, så jeg har valgt å gå inn i det nye året med blanke ark - starte på nytt og gjøre det til det beste året så langt. Det å være utvekslingsstudent har gitt meg mye, i tillegg til å oppleve mye har jeg både vokst, lært og erfart. Jeg har også innsett hvem som er ekte venner og hvem som er verdt å ta vare på. Disse minnene, erfaringene og menneskene er det eneste som blir med meg inn i det nye året. Nedturer og mennesker som ikke er verdt å bruke tid og krefter på forblir i fortiden. Jeg skal fokusere på det positive, det jeg har og ikke minst det jeg er. Jeg skal kvitte meg med den negative holdningen, sette pris på det jeg har isteden for å tenke på alt jeg ikke har. Jeg skal legge det negative bak meg, slutte å prøve å være noe annet enn det jeg er, slutte å prøve å leve opp til det andre mener er " perfekt ". Jeg skal leve i nuet, slutte å tenke så langt fram i tid og heller ta en dag om gangen. 2013 kommer til å bli et fantastisk minnerikt år. Det kommer til å bli ett av de årene jeg kan se tilbake på med et smil om munnen. For det første fordi jeg lever drømmen som utvekslingsstudent i USA, om litt skal jeg til Hawaii, før ferien arrangerer skolen winter formal, prom og graduation, så kommer familien og henter meg og sammen med dem skal jeg oppleve resten av USA før jeg reiser hjem. 

En jul litt utenom det vanlige

  • 26.12.2012kl.11:07
  • 1

Da var jeg plassert i sengen, under dynen i en av mine 8 nye pysjamaser etter en veldig fin, men anderledes julefeiring. Da jeg våknet i går visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente. Jeg følte meg egentlig ganske tom. Jeg var glad, men også veldig trist. På den ene siden var jeg veldig spendt, og jeg gledet meg veldig - men på den andre siden ønsket jeg bare at det hele skulle være over. Humøret ble fort mye bedre da posten kom, og jeg hadde fått en eske full med presanger, koselige kort og tegninger fra vennene mine hjemme. På formiddagen gjorde jeg egentlig ingenting, ikke før i 6 tiden da resten av familien kom over på middag. Etter middag åpnet vi gavene i julestrømpene. Der fikk jeg et gavekort på 100 dollar, nøkkelhank, lommekniv, sjokolade, en minnepinn, sjokolade og piercinger.

Bare det å feire jul uten familien min var en stor forandring i seg selv, men det var ikke den eneste forskjellen. Fra hjemme er jeg vant med familiefrokost, tv kos, at alle pynter seg, sitter rundt middagsbordet og spiser julemiddag - etterfulgt av dessert, julebakst og kaffe. Her gikk vi hverdagsklær, og noen i pysjamas. Julemiddagen besto av kjøtt, brød, grønnsaker og dip. Noe annet som var helt nytt var å vente til 1. juledag, eller christmas day med å åpne julegaver. Jeg fikk utrolig mye fint, både fra vertsfamilien og familien min hjemme.

Nei. Jeg har ikke lagt på meg, det er bare kameraet som lyger. Jeg lover...

Tilslutt vil jeg takke verstsfamilien min for alt de gjør for meg, for å åpne hus og hjem for meg og får å behandle meg som sin egen. Takk for alle fine julegaver, for en fin og minnerik julefeiring. Jeg vil også takke familien min hjemme for fine julegaver, men også for at de lar meg gjøre dette. Takk for at dere lar meg leve drømmen min, for at dere støtter, hjelper og veileder mens jeg; tidligere enn mange andre, prøver å finne min egen vei, prøver å bli noe, å bli noen. Jeg vil også si tusen takk til Benedicte, Jarle, Ketil-Emil, Maria, Martin, Stephanie og Vibeke for totalt uventede julegaver og julekort. TILSLUTT vil jeg si tusen takk for alle koselige jule hilsner. Jeg setter utrolig stor pris på det, og er glad dere ikke har glemt meg helt. Haha, neida. Dere er fantastiske hele gjengen, og jeg er utrolig glad i dere.

God jul

  • 24.12.2012kl.08:16
  • 3

Da var dagen kommet. Endelig er julaften her. Helt ærlig så vet jeg ikke om jeg har gledet meg, eller gruet meg. Vi har både snø, julelys, juletre og julepresanger, men likevell er det noe som mangler. Å feire jul uten mamma og pappa, lillesøster, farmor, tanter og unkler, kusiner og fetre - det blir bare ikke det samme. Å feire amerikansk jul er helt klart en opplevelse, men det er også en opplevelse jeg gjerne ville byttet mot å få feire jul hjemme med familien min. Jeg er kjempe glad for alt vertsfamilien min gjør for meg, for at jeg får oppleve alt dette, men uansett hvor heldig jeg er - så er julen familietid. Akkurat nå vil jeg bare være hjemme - bare for en kveld, kanskje to.. Jeg vil pynte treet og se grevinnen og hovmesteren lillejulaften, stå opp til eggerøre og kakao, se alle de klassiske julefilmene; tre nøtter til askepot, reisen til julestjernen osv.. Jeg vil spise pepperkaker, peppernøtter og kromkaker, drikke julebrus og spise kolerabistappe. Det eneste jeg kjenner jeg fint kan klare meg uten er pinnekjøttet. 

Kjære familien min hjemme. Først vil jeg ønske dere en god jul også vil jeg si jeg håper feiringen blir fin, selvom jeg ikke er der. Jeg syntes det er kjempe trist at jeg ikke får ta del i julefeiringen deres i år. Det er ikke ensomt og jeg er ikke alene. Jeg har verdens snilleste vertsfamilie, men de er ikke familien min hjemme. Så jeg er på en måte litt ensom og alene likevell. Jeg hadde gjort mye for å sitte rundt middagsbordet med dere, høre på maset deres om at jeg i det minste må smake på pinnekjøttet, vente på at dere en gang skal bli ferdig å spise - så vi kan åpne presanger. Jeg vet ikke. Jeg savner dere veldig hele gjengen, og spesielt mye i dag.

Pray for the victims

  • 21.12.2012kl.07:57
  • 0

Forje torsdag hadde vi en skyte episode på Clackamas Town centre, kjøpesenteret jeg henger på omtrent hver helg. Det er ekkelt å tenke på hvor plutselig ting kan snu. Tenk på alle familiene som satt å spiste, ante fred og ingen fare, og plutselig løper det en sinnsyk mann rundt og fyrer av 60 skudd? Tenk på alle de traumatiserte ungene, og ikke minst på de som mistet et familiemedlem eller en nær venn. 2 personer ble skutt og drept, flere skadet. Vertsbroren min var også tilstede under denne hendelsen, han var tidlig ferdig på jobb og bestemte seg for å handle julegaver før han dro hjem. Heldigvis kom han seg godt ut av det.

På fredag ble 27 personer skutt og drept på en barneskole i Conneticut, ett av offerene var moren til drapsmannen. Hvor sykt er ikke det da? At noen kan være så kaldhjertet. Tenk på alle foreldrene som ikke får se barna sine vokse opp? På alle julegavene som aldri åpnes? 

I dag skulket jeg skolen, men med god grunn. Etter skolen igår ringte rektor alle foreldre for å informere om skytetrusler på skolen. At de ikke stengte skolen er egentlig helt latterlig, spesielt med tanke på at de stengte skolen på mandag og tirsdag pga dårlig vær.  


gingerbread houses

  • 05.12.2012kl.07:02
  • 1

Jeg har aldri vært så frustrert som det jeg var da jeg prøvde å få det jævla pepperkakehuset til å stå oppreist. Sånn går det når man er utålmodig, og ikke gidder å vente til veggene har tørket før man limer på taket. Vertsøstrene mine fulgte ihvertfall ikke instruksjonene, de snudde hele huset og lagde sin egen versjon av stallen Jesus ble født i. Til tross for min frustrasjon over dritthuset mitt, som i første omgang så ganske bra ut - så var det en koselig kveld. 

Christmas three

  • 02.12.2012kl.10:03
  • 0

I går dro vertsmor, vertsfar, Rachael og jeg ut på jakt etter juletre. Med tanke på at Oregon er verdens " capital of christmas threes " var ikke dette noe problem. Etter en tur gjennom 450 milliarder juletrær fant jeg endelig det perfekte treet, og da gjensto det bare å ned på kne og begynne å sage.



  • 27.11.2012kl.05:14
  • 0


  • 24.11.2012kl.03:29
  • 2

Nå ligger jeg godt plassert under dynen, trøtt og mett etter feiring av thanksgiving. Allerede i 12 tiden begynte vi å forbrede maten. Vi gjorde klar kalkunen, tok ut alle involler og erstattet de med diverse grønnsaker og oppkuttede pølsebiter. Vi skjærte opp grønnsaker, lagde noe som lignet fløtegratinerte poteter og gresskarpai. I 5 tiden kom Rachael og moren hennes over på middag. Jeg har hatt en utrolig fin dag. Jeg er så utrolig takknemmelig for at jeg får oppleve dette. Takknemmelig for å ha verdens beste foreldre som betaler så mye bare for å bli kvitt meg. Neida, jeg er utrolig takknemmelig for at de lar meg gjøre dette, for at de stoler nok på meg til å slippe meg løs alene i et fremmed land. Jeg er også evig takknemmelig for alt vertsfamilien min har gjort for meg. For å åpne hus og hjem for meg, for å behandle meg så godt, for å vise meg rundt og for å gjøre dette året helt fantastistisk, uforglemmelig minne. 


Gjør deg selv en tjeneste.

  • 22.11.2012kl.07:43
  • 1

Alle født i 1996 eller tidligere, gjør deg selv en tjeneste og ta et utveklingsår i utlandet. Det er en opplevelse for livet, utrolig minnerikt og ikke minst lærerikt. Jeg har snart vært her i 3 mnd og jeg angrer ikke et sekund. Jeg sier ikke det bare har vært lett. Jeg forstår at det å dra fra familie og venner virker både skremmende og vanskelig, men familien din kommer alltid til å være der. Venner kommer og går, men de ekte vil alltid være der. Du skjønner fort hvem som er dine ekte venner. Jeg kan ihvertfal si at jeg vet hvem som er mine, hvem som er verdt å bruke tid på, hvem jeg kan stole på og hvem jeg ikke trenger lengre. Jeg dro fra både familie, venner og kjæreste. Det er kanskje det noe av det vanskligste jeg har gjort, men når alt kommer til alt er det verdt det. På disse tre måndene har jeg opplevd så utrolig mye mer enn jeg ville gjort på et år hjemme. Jeg har blitt kjent med mange fine mennesker og sammen med dem har jeg lagd mange uforglemmelige minner. 

Jeg har også lært mye. I tillegg til å utvikle engelsken min lærer jeg også mye om meg selv. Hver dag er med på å utvikle meg som person. Her står jeg helt på egne bein, jeg tar mine egne avgjørelser og besluttninger. Jeg har ingen som retter opp i mine feil. Alt jeg gjør, gjør jeg på egen hånd. Jeg har selvfølgelig vertsfamilien min som gjør det hele lettere, men når alt kommer til alt går jeg gjennom dette alene. På en måte...Uansett, så har dette vært med på å gjøre meg til en mer selvstendig person. Det har lært meg å stole på meg selv, lært meg at jeg kan, hvis jeg bare vil. Det å bo hos en fremmed familie i en fremmed by har også lært meg mye. Jeg har lært at alt ikke er som jeg tror, lært å se ting fra et annet perspektiv, lært at jeg ikke alltid kan forvente så mye, lært å ta ting som det kommer og å sette pris på det jeg har. Å høre andre si de ikke har råd til kalkulator, til skoleaktiviteter og andre ting får meg til å sette ting i perspektiv og tenke meg om.

Jeg vil også si jeg har blitt mer åpen for nye mennesker. Alt og alle er anderledes fra hva jeg er vandt med, og man kommer ingen vei med å være dømmende. Jeg føler jeg har blitt flinkere til å sette meg inn i andres situasjoner, respektere andres valg og meninger. Det er også mange ting jeg har endret syn og mening på. Jeg har sluttet å ta etter alle andre. Sluttet å bry meg om hva andre mener og tenker. Jeg har mine egne meninger og står på mitt. Alt dette er en del av det å være utvekslingsstudent. Alt som skjer nå er med til å forme meg til den jeg en dag skal bli. Til den jeg vil bli. 

Å dra som utvekslingsstudent til et annet land er en mulighet du bare får en gang i livet. Det et jo det YOLO handler om. Ta sjangser, leve live, oppleve verden mens du kan? Det er ihvertfall noe jeg anbefaler alle å gjøre. Jeg forstår at det er skummelt å ikke vite hva man kommer hjem til, at det er vanskelig å dra fra familie og venner osv.. Men tro meg. Hvis jeg som var så avhengig av alle rundt meg og så uselvstendig kan klare det - så kan ALLE klare det.

I tillegg til å lære en hel masse kan du spise usunn mat og legge på deg. Det er det jeg gjør.


  • 18.11.2012kl.20:42
  • 0

Nå som vi er i slutten av første kvarter har mye av tiden gått til lekser og skolearbeid. Siden jeg failer matte har jeg måtte ta igjen to prøver, og jeg har fortsatt to igjen. Hele fredagen gikk til mattelekser, i går var jeg på lørdagsskole og nå sitter jeg å venter på Simen - så vi kan gjøre mer matte. I tillegg til matten har jeg to prosjekt i US history og et prosjekt i psykologi. Kångæ..


Inger Helene Grimstad

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Inger Helene og er en 17 år gammel jente fra Bergen. Dette året er jeg på utveksling i USA, Oregon hos en super familie! Spørr i kommentarfeltet om det er noe du lurer på. Designet er laget av caustad.blogg.no

Søk i bloggen



Siste innlegg